Nå er det snart tid for Granstaffet

Jeg har sånn delevis bestemt meg for å ikke være med på Granstaffent i år. Jeg har vært med nå, i både 7. og 8. I 7. ble jeg nesten tvunget. Jeg som blir så nervøs også da.

7.
Det var da jeg gikk på LUB. Vi hadde trent lenge, jeg hadde skade i ankelen å var aldri helt bombe sikker på om jeg fikk løpt. Det året hadde jeg virkelig ikke lyst. Jeg ble mer eller mindre tvunget. Greit nok, jeg er rask når jeg løper kort, men når det kommer til å løpe langt så er ikke det, det jeg er god på. Fikk 3. etappe, den var egentlig perfekt.
Da var dagen her, å vi hadde fått beskjed om å spise ekstra med mat for å få mere energi å orke mere. Altså jeg var så nervøs at jeg knapt fikk trykket i meg et halvt eple rett før løpet. Jeg var helt hvit i ansiktet, å brakk meg flere ganger. Fy søren så nervøs jeg var da. Løpet ble bra, jeg løp forbi mange. Å Vi på LUB vant!

8.
jeg hadde ikke lyst til å være med dette året heller, men det var helt til jeg fikk høre at hvis jeg om var med så fikk Kjetil et bedre sportslig inntrykk av meg, å det kunne bli et pluss i gym. Jeg var veldig nervøs denne gangen også, men det var litt bedre når jeg fant ut at jeg hadde fått samme etappe som i fjord, den var bare 250 m lang. Det er helt perfekt, for da spurter man alt man kan hele tiden, det liker jeg. Nå som vi gikk på ungdomskolen måtte vi stille med jente og gutte lag. Jente laget vant, men gutte laget tapte så så sykt. Denne gangen gikk også løpet veldig bra. Jeg løp forbi 3 stk. tror jeg det var.