det er vel ca 5 år siden det skjedde nå...

Hm jo jeg tenkte jeg skulle fortelle dere noe.·

Jo, her når jeg skulle legge meg i overigår elns, så greide jeg faen meg ikke å sove. Enda så trøtt å sliten jeg var. Så jeg tenkte så jeg tenkte at hvis jeg tar det den persienne dingsen foran vinduet, så det blir mørt sovner jeg sikkert. Jo så jeg reiste meg opp av senga og var på vei til å strekke meg bort til vinduet, Så jeg med rett i speilet på andre siden av veggen. Der kom det! Jeg så tante bak meg. Å hun er død altså!

For når jeg var ti år så døde tante av hjerneblødning. Jeg hadde ikke så alt for mye kontakt med henne. Men jeg var veldig glad i henne!

Hun var på fest, så var hun ikke på badet. Å der plutselig stupte hun om. Ja, hun døde der og da. Hun datt med fjeset rett ned i flisgulvet. Det var venninnen hennes som hadde funnet henne. Herregud, som jeg husker de dagene. Det ble jo nesten oversvømmelse her hjemme, så mye tårer var det.

Når tante skulle begraves så fikk jeg spørsmålet om jeg hadde lyst til å komme å se henne før hun ble gravd ned. I følge andre var det visst bare godt å se vedkommende død, fordi da så du at de slappet av, å at det hadde det godt. Det er ikke mitt tips! Jeg bestemte meg for å bli med å se. Den gangen var jeg litt for høy på pæra, jeg tenkte ikke på noen konsekvenser. Mamma syntes det ikke var så lurt at jeg skulle se henne, men jeg bare følte med mimmi og morfar inn, før mamma hadde fått tak i meg for å fortelle meg det skikkelig.

Jeg husker godt de tunge stegene inn kirkegulvet. Det første jeg så var bare ett hvitt teppe som lå over kista, og hendene som lå follet over teppet. Da dro presten av teppet. Nesen hennes var svart, det var bare en svart trekant av aske. Jeg så hullet etter piercingen hun hadde hatt i i kinnet. Huden hennes var hvit, å så veldig kald ut. Det lyse, krøllete, blanke håret hennes lå perfekt. Ja, alt dette greide jeg å få med meg på ca 5 sekund. For det var ikke lenge før jeg løp ut av kirken hylenes. Husker faktisk også att jeg holdt på å løpe på ei dame.

Etter dette, har jeg hatt store problemer. Ca. 2-3 måneder etter begravelsen, lå jeg inne hos mamma å pappa om natten. Jeg måtte ha på lys å tv`en helt til jeg sovnet. Hvis ikke, så jeg nesen hennes over alt, det var nok den som gjorde størst inntrykk på meg. Mange netter var jeg våken, å greide ikke sove noe i det hele tatt.

Jeg er bedre nå, men har fortsatt noen dager da jeg faktisk ser henne. Så jeg pleier å legge meg med lyset på, også demper jeg det sakte men sikkert ned etter hvert. Hører jeg et knirk når jeg ligger i sengen, hopper jeg opp med en gang. Å hver gang når jeg går ned i kjelleren, må jeg kikke under trappa. For der føler jeg at henne er. Gudene vet hvorfor akk der. Jeg vet jo at hun ikke vil gjøre meg noe vondt elns, men det skremmer meg hele greia.

Det er sikkert litt annerledes å se folk døde, når de har en ”skade”, da tenker jeg på nesen hennes. For folk som har dødd helt naturlig, å bare sovnet inn. De ser sikkert sånn någenlunde vanlig ut. Hun gjorde jo det hun også, men nesen! Jeg glemmer aldri den.