Komplisert!

Jeg var ute å plukket blomster helt til jeg hørte at det begynte å tordne. Da trakk jeg meg forsiktig inn til morfar. Han fikk også blomstene. Så tokk jeg sjangsen å løp opp til oss, med et kamera rundt halsen i regnet. Eller altså det var jo egentlig bare noen drypp. Så da var det rett ned i kjelleren å ta seg en til is.

Nå har jeg akk fått på meg sykkelklærne. Har tenkt til å ta meg en lang, hard tur. Føler meg så stresset og oppgitt av alt dritt med venner, gutter ,ja bare alt er dritt akk nå. Så i steden for å ligge å trøstespise her i sengen, så tar jeg meg heller en tur. Så pent å sykkle når solen driver å går ned, så. Ikke gidd i spørre hva det er jeg sitter å klager over, for det er komplisert! jeg må bare få det ut. ja da tar vi en liten regle

Jeg hater venner som lyver. Og later som dem skjønner hva du mener. Men så kommer man lett til det punktet hvor man finner ut at dem ikke har skjønt en dritt!

Ja, det var egentlig det.

Snakkes sikkert senere.